Manglende kompetanse


Vi lever i et informasjonssamfunn hvor tjenestene og verktøyene vi bruker blir digitalisert og dingsene vi eier blir tilknyttet Internett. På den andre siden, lærer ingen å forstå hvordan dette oppstår eller lærer å programmere sine egne spill, apper eller nettsider. Det er bekymringsverdig, fordi vi står midt i en samfunnsendring hvor kun fåtallet henger med og vi ender opp som naive konsumenter.

 

Dette innlegget ble først publisert på talentblogg.no. Les også: Digi.no: – Digital kompetanse i norsk skole er en bløff

og NRK: – Digitale barn trenger digitale foreldre.

 

Vi lever i en verden av kode, med fantastiske verktøy og programmer som gjør hverdagen vår enklere, mer effektiv, mer underholdende og mer lærerik. Dette påvirker dagliglivet vårt, uansett om vi snakker om trening, handel, banktjenester, utdanning, miljø eller helse. Vi har enkel tilgang på all den informasjonen vi ønsker oss, plattformer å uttrykke oss på og kommunisere via, og har laptoper, nettbrett og mobiler som kan utføre de utroligste ting. Derimot brukes tiden på skolen til å gjøre andre ting med digitale hjelpemidler, og ingen lærer hvordan disse tingene er bygget opp, hvordan de lages eller hvordan de skal brukes på en fornuftig og kritisk måte.

 

Når verdens beste IT-land skal rangeres, havner Norge til stadighet på topp fem. Vi har en nytenkende og åpen befolkning som gladlig tester nye tjenester, og vi har verdens beste infrastruktur. Vi har et lærende næringsliv, og de tjenestene vi produserer nasjonalt er ofte i verdensklasse. Noe det må være for at Norge som nasjon skal kunne konkurrere internasjonalt, på grunn av våre høye kostnader og lønnsnivå. Derimot ligger vi langt bak på utdanning. Til tross for at digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole, er det dessverre ikke et gjennomgående fokus på dette i grunnskolen, i motsetning til lesing, skriving, regning og muntlig presentasjon – som er de fire andre grunnleggende ferdighetene. I dag starter studenter på høyere utdanning uten noe grunnlag, og skal tre eller fem år senere komme ut med en grad og kompetanse i verdensklasse.

 

Å starte på informatikk uten å kunne programmere, kan sammenlignes med å starte på en master i nordisk uten å kunne lese.

Dersom vi ser på andre grunnleggende ferdighetene, så har de alle sine naturlige fag hvor de jobbes med, mens digital kompetanse skal utvikles på tvers av alt og har hører i utgangspunktet ikke hjemme noe sted. Elever bruker ofte Microsoft Office når de skriver tekster i word, lage grafer i excel eller presentasjoner i powerpoint, samt wikipedia og andre nettleksikon når de skal innhente fakta. Fokuset i læreplanene er oftest at visse oppgaver skal “utføres med og uten digitale verktøy”. Derimot er fokus på kreativitet og kritisk databruk tilnærmet fraværende, og ingen norske barn har peiling på hvordan et dataprogram faktisk fungerer. Programmering er totalt fraværende i norsk skole, og når vi sammenligner oss med andre land i Europa så ser det enda verre ut:

 

En læreplanstudie fra European Schoolnet (2014) viser at blant 20 europeiske land har 12 av landene (f.eks. Danmark, England, Polen, Litauen og Tsjekkia) programmering i nasjonale eller lokale læreplaner, mens sju land/utdanningssystemer (for eksempel Belgia, Finland, Flandern og Frankrike) har planer om å innføre programmering. Norge var det eneste landet i ICILS-undersøkelsen uten planer for innføring av programmering i skolesammenheng (udir.no).

 

Vi ser altså at danskene var tidlig ute, finnene med programmering for alle nå i høst og svenskene starter neste år. Om vi ser til England så har de innført obligatorisk undervisning i informatikk på alle klassetrinn i hele grunnskolen og undervisningsministeren sa for noen år siden at den gamle IKT-planen var “en trussel for Storbritannia som industrinasjon”. I tillegg har Estland drevet med programmering og elektronikk i mange fag og på mange klassetrinn i årevis. Det er altså kun Norge som ikke ser vitsen med dette.

 

Min påstand er at for å virkelig ha digital kompetanse, så må du ha kjennskap til grunnleggende programmering.

Det må sies at noen kommuner, skoler, rektorer og lærere tar ansvar. De ser verdien og nødvendigheten av å lære bort programmering, og finner de mulighetene som er i dagens læreplaner. Det er også noen rapporter og anbefalinger som har kommet nylig og en pilot som er i gang noen steder i Norge hvor det undervises i programmering, mer om dette i neste innlegg. Det er derimot altfor sent og altfor tynt. Vi må handle med en gang for å ikke havne for langt bak!