Fokus på det digitale


Norske barn opparbeider ikke digital kompetanse i skolen. Vi må følge med i timen, og sørge for at vårt demokratiske og informasjonsbaserte samfunn kan utvikle seg videre. Da må vi lære oss å forstå og kontrollere hva som skjer rundt oss. I dette innlegget skal vi se på hvilke piloter og prosjekter som er satt igang for å gjøre noe med dette.

 

Dette innlegget ble først publisert på talentblogg.no. Les også: Manglende kompetanse.

 

De mest datakyndige elevene som går ut av norsk grunnskole i dag, er de som har bygget kompetanse utenfor klasserommets fire vegger. Noen er spesielt interessert og har funnet ut av ting på egenhånd, mens andre har gått på kodeklubb, dataklubb eller fått hjelp av foreldre eller eldre søsken. Digitale ferdigheter har i utgangspunktet vært likestilt med lesing, skriving, regning og muntlig presentasjon i skolen de siste ti årene, ihvertfall i teorien. Det er derfor beklagelig at dette ikke blir tatt på alvor av de som bestemmer og styrer selve innholdet. Heldigvis ser vi en del endringer nå, som kan få positive virkninger dersom det blir fulgt opp på en god måte.

 

Høsten 2016 startet Kunnskapsdepartementet et nytt pilotprosjekt. De neste tre årene skal ca. 150 norske ungdomsskoler undervise valgfag programmering, og forhåpentligvis blir dette en fast ordning så snart piloten er ferdig – men gjerne før det også! Utdanningsdirektoratet har både laget en læreplan og en lærerveiledning til faget, og flere andre kommuner og skoler står klare til å undervise i dette faget så snart de får lov.

 

Det er flere piloter i gang, men arbeidet må ikke stopper med det. Det må videreføres.

Oslo kommune skal våren 2017 sette opp kodekurs for 4. klassinger på Aktivitetsskolen (SFO). Dette er et toårig prosjekt, hvor det er elever fra ungdomsskolen som blir lønnet for å holde disse kursene, som skal gå over 6 uker. Dette skal skje på alle skoler i hele kommunen, og dermed bli et gratis tilbud til alle 9-åringene som ønsker å delta. Moss kommune er også i gang med en pilot med koding på SFO, og Bergen skal snart starte opp de også.

 

Mye av grunnen til at ting skjer nå er på grunn av “Lær Kidsa Koding! (LKK)” sitt arbeid siden organisasjonen ble startet våren 2013. Jeg har personlig jobbet som prosjektleder der de siste to årene, frem til 31.12.16. LKK har på denne tiden opprettet over 100 kodeklubber som drives av frivillige (foreldre, lærere, programmerere, ingeniører osv.) rundt om i landet for å kunne gi barn og unge et tilbud utenfor skolen. LKK har også igangsatt Kodetimen, hvor lærere og elever får ferdige opplegg til bruk i klasserommet for å få litt innsikt i programmering. I desember 2016 var det over 110 000 norske elever som da fikk en smakebit på hva programmering kan være. Utover dette har det også blitt arrangert flere kurs og konferanser for lærere hvert eneste semester for å gi opplæring til lærere, og vise muligheter for kreativt databruk i klasserommet. LKK har også lagt grunnlaget for at valgfaget og AKS/SFO-satsingen har blitt noe av i det hele tatt.

 

Av andre ting som er verdt å nevne så har de opprettet en egen linje på Gjøvik videregående skole som heter “IKT med studiekompetanse” som tar for seg det som er av informatikk- og datafag på de ulike løpene i videregående skole og har samlet det til ett løp. Ulstein kommune startet en ny satsing på alle skolene som heter “Teknologiskulen”, hvor målet er at alle elever på alle trinn skal jobbe med teknologiske prosjekter i klasserommet. Grinde Skule har innført en time programmering på timeplanen hver uke for 1.-7. klasse. Siste nytt er at vi også får et nytt valgfag på videregående skole til høsten. Da lanseres “Programmering og modellering” for de som går fordypning i realfag på studiespesialisering.

 

Alt er frivillig og må velges. En må være interessert i utgangspunktet. Da når ikke denne viktige kunnskapen alle.

Det er altså en del ting på gang, men ingenting som er vedtatt og tydelig integrert i skolen. Pilotene ser lovende ut, og flere kommuner, skoler og lærere har startet egne initiativer hvor de tar dette på alvor. Derimot er det er stor utfordring at alt er valgfritt. Hvem vil velge å fordype seg i dette? Det er ikke gitt at det er de som kommer til å like det best, være flinkest eller ha størst utbytte av læringen. Hvordan oppnår vi mangfold og jevn kjønnsbalanse i slike fag? Det er nødt å komme vedtak som sørger for at dette er kunnskap som alle kan få lære.

 

Samtidig som det er positivt at flere legger vekt på programmering, så er det ikke sagt at dette løser alle utfordringene. Programmering er helt klart en viktig, kanskje den viktigste delen, av å ha digitale ferdigheter. Men det er også flere ting som burde læres og knyttes opp mot de fagene vi har i dag. I neste innlegg vil jeg ta for meg hvilke grep jeg mener burde tas for å sørge for at alle norske elever bygger kompetanse til å være en del av et snart heldigitalt samfunn.