Teknologifag må inn i skolen


Tidligere har vi sett på den digitale kompetansen elevene opparbeider seg i løpet av årene i skolen. De lærer ikke å bruke digitale verktøy på en god måte, de lærere ikke hvordan ting er bygget opp og de lærer ikke å skape sine egne ting. Digitale ferdigheter har ikke en tydelig plass i læreplanene, og det finnes ingen arenaer i skolen for å jobbe konsekvent med dette. Her er en løsning på hva som må gjøres.

 

Dette innlegget ble først publisert på talentblogg.no. Les også: Manglende kompetanse og Fokus på det digitale.

 

Alle trenger gode digitale ferdigheter. Vi trenger advokater som forstår seg på personvern og rettigheter på Internett, journalister som kan sette et kritiske blikk på etiske utfordringer med ny teknologi og lærere som kan bruke digitale verktøy for å undervise elever på ulike nivå på samme tid. Vi trenger også ingeniører som kan utvikle systemer som forbedrer og forenkler hverdagen vår, politikere som har innsikt og tør å satse på et digitalt samfunn og, ikke minst, entreprenører som kan finne nye løsninger og skape nye arbeidsplasser i en digital økonomi. Uansett hva man skal gjøre så trenger man en god digital kompetanse. Da kan det ikke være tilfeldig om man tilegner seg denne kunnskapen eller ikke når man går på grunnskolen. For de som trenger enda flere argumenter, så kan jeg anbefale å sjekke ut et innlegg om dette på kidsakoder.no.

 

Det viktigste grepet vi kan gjøre er å innføre et nytt fag ved navn “Teknologi og programmering”. Dette bør være et obligatorisk fag for alle elever, og det skal adressere de ferdighetene og den kunnskapen som inngår i å ha digital kompetanse. Faget skal både sørge for at alle elever forstår den digitale teknologien som er rundt oss og lære å produsere egne ting, men også skaffe seg et grunnlag til å kunne bruke digitale verktøy på en god måte i andre fag. Et eksempel på første punkt er å lære om hvordan en datamaskin er bygget opp, hvilken innvirkning den har på våre liv, og lære å programmere egne spill, apper, nettsider og andre typer programmer. Et eksempel på andre punkt er opplæring i å bruke programmer for tekstredigering og presentasjoner, samt regneark – for å slippe å bruke mye tid i andre fag på å lære seg dette. En nylig rapport fra Utdanningsdirektoratet støtter opp under dette.

 

Man kan sikkert diskutere mye frem og tilbake om hvor gamle elevene bør være for å ha dette faget. Erfaringer fra flere år med undervisning i programmering tyder på at elevene bør kunne lese for å ha stort utbytte av programmeringen, spesielt om man skal gå litt i dybden. Samtidig ser vi at ved å begynne tidlig så føler barna større interesse, mer motivasjon og mer mestring. Min anbefaling er dermed å innføre dette faget i 5. klasse, og ha det som obligatorisk fag ut hele grunnskolen.

 

Et annet grep er å oppdatere læreplanene. Alle fag skal ha fokus på digitale ferdigheter, men dette viser ikke igjen i fagenes innhold. Vanligvis står det at < noe > skal gjennomføres “med og uten digitale hjelpemidler”, og det blir i praksis ikke lagt noe vekt på i det hele tatt. Lærebøkene er en speiling av dette, og tar heller ikke for seg hvordan man skal utvikle sine digitale ferdigheter når man jobber med de ulike fagene. Som jeg tidligere skrev i min kronikk på digi.no:

 

I matematikktimene burde elevene programmere og lage egne algoritmer for å løse og modellere matematiske problemer. De burde designe egne produkter digitalt i kunst og håndverk, og printe dem ut med en 3D-printer. Ikke minst burde de diskutere alle de etiske utfordringene med førerløse biler og kunstig intelligens i KRLE og jobbe med prosjekter knyttet til datamaskinens utvikling, gjennombrudd, muligheter og utfordringer i samfunnsfag.

 

Et tredje grep er å tilby programmering som valgfag på ungdomsskolen. Det er i dag en pilot i gang hvor 150 ungdomsskoler rundt om i landet som underviser i dette faget, og faget bør snarest bli tilgjengelig for alle. Enkelt og greit. Informasjonsteknologi 1 og 2 tilbys allerede som programfag på en del videregående skoler, og til høsten kommer også et nytt fag ved navn “Programmering og modellering”. Det ser ut til at vi har de valgfagene vi behøver, for å sørge for at interesserte elever kan følge sine interesser utover det obligatoriske pensum. Men kan diskutere om vi burde ha et obligatorisk fag i videregående skole også, men da har man mulighet til å velge egen retning, for eksempel “IKT med studiekompetanse” som bl.a. tilbys ved Gjøvik VGS og forhåpentligvis flere steder etterhvert.

 

En avgjørende faktor for at disse grepene skal bli en suksess er å rette et fokus på IKT i lærerutdanningene. Vi er helt avhengig av at samtlige nyutdannede lærerstudenter har et godt grunnlag innen IKT, og at det er mulig å fordype seg i IKT. Det finnes i dag muligheter til etterutdanning innen IKT, men ikke et ordinært løp. Med ett unntak. NTNU tilbyr lektorutdanning i realfag med fordypning i matematikk og informatikk. Dette er også det eneste av samtlige IKT-løp som inneholder fag hvor man lærer programmering. Høsten 2017 tenker derimot både NTNU, HiOA og HVL å tilby etterutdanning i programmering for lærere, og jeg venter utålmodig på at dette skal bli fag som alle skal gjennom for å bli lærer.
Dersom vi ser til Storbritannia så har de innført faget “Computing” på alle klassetrinn helt fra første året på grunnskolen. BBC har gått inn i et samarbeidsprosjekt med 30 partnere og produsert BBC micro:bit, en liten datamaskin, som deles ut gratis til alle 12-åringer for å lære de programmering. Den har ulike innebygde sensorer og kan programmeres i nettleser ved enten blokkbasert programmering laget spesielt for nybegynnere, eller tekstbasert programmering som Python eller JavaScript – som er to av verdens mest brukte programmeringsspråk. For å henge med i utviklingen er det dermed på tide at vi tar de nevnte grepene i Norge. Med en gang.